Translation

To read this page in english or any other language, please see the bottom of this page.

onsdag 16. november 2011

Og da vi ikke trodde det kunne bli bedre...

Vi spiste vår frokost og forlot Tjørull-kroa med kurs for Gjøvdal. I dag har vi gått lite på vei og mye på sti. Faktisk er det gamle stølsforbindelser vi har vandret langs i dag. Mye av disse områdene var viktige før i tiden fordi de bød på sårt tiltrengt sommerbeite og skogsdrift for bøndene her.

Masse sportegn fra spesielt elg og bever.

Den flotte furuskogen gikk ikke ubemerket hen, så det ble lunsjbål i dag.

Nå er de gamle stiene for det meste gjengrodd, så kompasset har vært flittig brukt. Terrenget har også bidratt til at dagsetappen endte på 2,5 mil.

Dagen ble spesiell på flere måter, blant annet fordi vi i dag krysset fylkesgrensa inn til Agderfylkene. Nå er vi altså på Sørlandet.

Forflytningen blir tregere i gjengrodd skog, derfor så det lenge ut til å bli en "på hekta" dag. Når klokka nærmet seg fire hadde vi fremdeles et godt stykke igjen til vi var nede fra dalen. Såpass sent var det at da vi så en hytte idyllisk plassert ved Trytetjern, som det het, begynte vi straks å fantasere om at den var åpen.

Så, da vi nærmet oss, begynte det som ved et trylleslag å ryke fra pipa. En mann kom til syne. Han het Peder. Vi sa hei og kom i prat. Kona Guro kom også ut på tunet for å ta dette fantefølge nærmere i øyesyn. Da de fikk høre at vi var langveisfarende tok det få minutter, så hadde vi lune senger, egen stue, middagsinvitasjon og mere til. Dette tar kaka, som det heter. Det viste seg at hytta ble bygget tidlig på 50-tallet av Guro sin far. Og hytta må være en av verdens koseligste. Det var nærmest tilfeldig at Guro og Peder var kommet til hytta i dag, på en onsdag. De bor vanligvis i Lillesand.

Etter middag, dessert og en god prat krøp vi til køys mens annekset vårt sakte men sikkert får varmen i seg fra peisen.

Å gå Norge på langs kan gjøres på mye kortere tid enn det vi har brukt. Et møte, som i dag, skjer fordi vi hele tiden tar oss tid til å prate med de menneskene vi treffer på - det er dette som var drømmen, og nå er det virkelighet. Nei, forresten... virkeligheten overgår drømmen!

Fram!

1 kommentar:

  1. Litt av en historie, dette. For det første at det var folk i hytta - akkurat da! Og for det andre at det var slike folk som var der: Gjestfrie og "oppegående" mennesker som vet å inkludere! Jo, dette var en spennende historie om åssen "tilfeldighetene" kan få avgjørende betydning for liv og levnet i livsvandringa. God tur videre!

    SvarSlett