For å kunne komme oss inn mot de T-merkede løypene og Troms turlag sin hytte innerst i Dærtadalen måtte vi krysse elven som renner ut av Rostojävri.
Dette viste seg å være en mer avansert kryssing en vi hadde planlagt og Roar som tok en litt tøffere rute over elva var nær ved å bade. Han slapp med skrekken men mobilen, som lå i lomma hans var ikke seg selv etterpå.
Vi begynte deretter å gå den umerkede løypa sydover langs Malla-veggen, som viste seg å være en nydelig strekke. Fantastisk var det også å finne ut at Dærtadalen var meget lettgått. Vi holdt 4 km/t gjennom hele dalen, noe som er meget bra til å være delvis utenom sti.
Vi holdt en lang lunsj og Roar, storfisker igjen stilte med fire prektige harr. Det viser seg at vi forbrenner greit med kalorier etterhvert, så vi ble nødt til å spe på med hvert vårt frysetørrede måltid på toppen av fisken.
Vi kom frem til Dærtahytta og ble møtt av Målselvingene og tyskeren fra dagen før. Vi ble sporenstreks bedt inn på kaffe og - hold deg fast - cognac. Dette var særdeles stas.
Vi tuslet en kilometer og la oss til for kvelden ved et lovende vann, som viste seg å være merkverdig dødt.
En annen strek i den berømmelige regningen var at Sven hadde forlagt båndet til Enja ca 4 km inn i dalen. Vi ble enige om at Sven skulle ta en morgentur og plukke opp båndet dagen etter.
Dette viste seg å være en mer avansert kryssing en vi hadde planlagt og Roar som tok en litt tøffere rute over elva var nær ved å bade. Han slapp med skrekken men mobilen, som lå i lomma hans var ikke seg selv etterpå.
Vi begynte deretter å gå den umerkede løypa sydover langs Malla-veggen, som viste seg å være en nydelig strekke. Fantastisk var det også å finne ut at Dærtadalen var meget lettgått. Vi holdt 4 km/t gjennom hele dalen, noe som er meget bra til å være delvis utenom sti.
Vi holdt en lang lunsj og Roar, storfisker igjen stilte med fire prektige harr. Det viser seg at vi forbrenner greit med kalorier etterhvert, så vi ble nødt til å spe på med hvert vårt frysetørrede måltid på toppen av fisken.
Vi kom frem til Dærtahytta og ble møtt av Målselvingene og tyskeren fra dagen før. Vi ble sporenstreks bedt inn på kaffe og - hold deg fast - cognac. Dette var særdeles stas.
Vi tuslet en kilometer og la oss til for kvelden ved et lovende vann, som viste seg å være merkverdig dødt.
En annen strek i den berømmelige regningen var at Sven hadde forlagt båndet til Enja ca 4 km inn i dalen. Vi ble enige om at Sven skulle ta en morgentur og plukke opp båndet dagen etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar