Kauto...

Akkurat nå ligger vi i en liten campinghytte og har akkurat sittet i en diger lavvu og drukket bålkaffe fra furubål, spilt kort og spist fantastisk spekemat. I tillegg til å ha pratet med nye, hyggelige folk.

Tar det hele fra starten. Målet i dag var altså Kautokeino. Dit var det rett over to mil, så distansen var levelig. Vi startet forflytningen rundt halv tolv, og gjennomførte stans og ett minutts stillhet klokken tolv, sammen med resten av landet.

Ca 1 mil nord for bygrensa sto det et digert skilt med "pølse" og "wurst" på. Vi var ikke vonde og be og tok en liten omvei. Dette endte med en hyggelig prat med en bonde og pølsemaker som laget noen fantastiske spekepølser. Vi kjøpte med oss noen snabber, som garantert vil skape høytid i teltet. I tillegg spurte vi litt om ruta videre og hva han trodde kunne være smarte veivalg. I den forbindelse dukket navnet på en lokal campingplass opp, der en av innehaverene kanskje kunne vite noe. Vi bestemte oss derfor for å campe der.

Deretter var det stort sett å følge landeveien inn mot Kautokeino. Byen har forøvrig over 3000 innbyggere og anses for å være den samiske kulturhovedstaden.

Noe av det første som møtte oss var fastfoodrestauranten PitStop. Så da ble det reinsdyrrullekebab på Roar og calzonen "Ubåt" på Sven. Da vi ventet på maten traff vi på en hundekjører fra Målselv og fikk oss en hyggelig prat med et tilårskomment par fra Folldal. Maten var utrolig godt egnet for landstrykere som oss og det var flaut å innrømme at porsjonene var så store at begge måtte gi tapt i forsøket på å fullføre måltidet.

På vei videre gjennom byen stakk vi innom og sjekket at posten vår hadde ankommet, og det hadde den. Vi skal hente den i morgen.

Sven var nødt til å senke farten noe den siste strekka grunnet et nytt og interessant gnagsår, et stykke nord for føttene, men økte tempoet så snart han fikk til et ganglag som innebar minimal bevegelse av alt over knærne.

Litt senere hadde vi ordnet oss med en hyggelig campinghytte og innlagt strøm slik at vi kunne lade mobiler, kameraer etc.

Midt på campingplassen var det satt opp en diger lavvu og der var det servering av bålkaffe. Etter litt kom praten i gang. Det viste seg at vi fikk snakket med en av Finnmarks piloter, en meget trivelig pensjonert tømrer fra Kampen og jammen dukket ikke kusina til Thomas Marshall opp også. Thomas Marshall er en god venn av oss og firmaet hans, Marshall Carservice sponser turen vår, så dette var et ganske vilt sammentreff.

Kort og greit en begivenhetsrik dag.

Roar og Inger har forøvrig feiret 2 års bryllupsdag mandag. Håper Inger har hatt en fin dag, på ferie i Tyrkia.