Første dagen på vestsiden av Stabbursdalen startet med litt klassisk feilgåing. Kompasset vårt totalhavarerte allerede ved forrige depot Russenes. Derfor gikk vi vest-nord-vest, i stedet for vest-syd-vest. Det var en ganske grei nedtur på en dag der vi skulle gå lenger enn vi pleier.
Etter en natt ved det som må være Finnmarks eneste fiskeløse vann - Fant vi oss selv i teltet. Vi hadde bestemt oss for å ta et skikkelig rykk mot Jotka, slik at vi skulle være fremme dagen før jentene.
Vi var fremdeles i området Stabbursdalen, ganske langt nord i Stabbursdalen. Vi regnet den effektive distansen ned til Jotka som i overkant av 3 mil. Når en skal forflytte seg denne strekningen er man nødt til å gjøre mye av det utenfor sti. Vi planla å bruke båtene i stor grad. Syd i Stabbursdalen er det flere vann som strekker seg sydover, blandt annet hovedkilden til Stabburselva, Stabbursvannene. Ved å padle sparer vi masse energi - omstendighetene gjorde det midlertidig ikke så lett å følge planen.
Vi gikk noen korte kilometer til det første vannet. Frisk bris i feil retning gjorde at padling ikke var fornuftig, vi gikk i stedet.
Neste vann var samme sak.
Ved det tredje vannet hadde vinden dreid til vår fordel, så Nordre Stabbursvann forserte vi med båt. Halvveis rastet vi ved en fantastisk flott hytte, kalt Blåsenborg.
Siste halvdel av vannet ble Enja med ombord hos Roar for å spare potene hennes. Hun hadde fått enkelte små sår under potene og vi ville spare dem mest mulig ved at hun skulle slippe å løpe langs vannet.
Å padle med Enja går greit ved mindre kryssinger, men å forflytte seg på vann, med Enja, er ikke spesielt effektivt. Derfor ble det nesten tre mil til fots i terrenget før vi tuslet nedover bakken mot et herlig tun - Jotka. Vi fikk opp teltet og sovnet i rekordfart.
Etter en natt ved det som må være Finnmarks eneste fiskeløse vann - Fant vi oss selv i teltet. Vi hadde bestemt oss for å ta et skikkelig rykk mot Jotka, slik at vi skulle være fremme dagen før jentene.
Vi var fremdeles i området Stabbursdalen, ganske langt nord i Stabbursdalen. Vi regnet den effektive distansen ned til Jotka som i overkant av 3 mil. Når en skal forflytte seg denne strekningen er man nødt til å gjøre mye av det utenfor sti. Vi planla å bruke båtene i stor grad. Syd i Stabbursdalen er det flere vann som strekker seg sydover, blandt annet hovedkilden til Stabburselva, Stabbursvannene. Ved å padle sparer vi masse energi - omstendighetene gjorde det midlertidig ikke så lett å følge planen.
Vi gikk noen korte kilometer til det første vannet. Frisk bris i feil retning gjorde at padling ikke var fornuftig, vi gikk i stedet.
Neste vann var samme sak.
Ved det tredje vannet hadde vinden dreid til vår fordel, så Nordre Stabbursvann forserte vi med båt. Halvveis rastet vi ved en fantastisk flott hytte, kalt Blåsenborg.
Siste halvdel av vannet ble Enja med ombord hos Roar for å spare potene hennes. Hun hadde fått enkelte små sår under potene og vi ville spare dem mest mulig ved at hun skulle slippe å løpe langs vannet.
Å padle med Enja går greit ved mindre kryssinger, men å forflytte seg på vann, med Enja, er ikke spesielt effektivt. Derfor ble det nesten tre mil til fots i terrenget før vi tuslet nedover bakken mot et herlig tun - Jotka. Vi fikk opp teltet og sovnet i rekordfart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar