Vind og regn og gjest på tur.

Hytta var allerede varm da vi våknet. Tyskeren som kom i går, en arti skrue, hadde fyrt i peisen og gjorde seg klar til avmarsj. Han virket litt irritert og mumlet noe om for lite søvn da vi spurte om vi hadde bråket.

Kvelden i går viste seg å bli en utrolig hyggelig seanse. Jonas bragte med seg noen voksne stykker av sjøpattedyr. Derfor kunne vi meske oss med fantastisk hvalbiff ala Roar og godt drikke.

Vi tok oss god tid i morges. Frokosten ble en nydelig hvalomelett. Etter bespisning og noen runder morrakaffe ryddet vi oss ut av hytta og pakket sekkene for fire dagsmarsjer. Jonas er godt vant med turlivet. Roar var småsyk når han våknet og derfor utsatte vi avgang så lenge vi kunne.

Vi kom oss ikke avgårde før klokken var nærmere tre. Målet var en koie ved navn Daumannselvkoia, 2 mil unna. Vi gikk utrolig bra i dag, og det var vi pent nødt til for å rekke frem før det ble mørkt. Selvfølgelig lå hytta rett på andre siden av en stri elv. Heldigvis hadde vi de siste ti minuttene med skumring igjen, slik at vi kunne vade elva før mørket ble for mørkt.

Klokken ni var vi alle tre over elva, koia var tom og det var plenty av ved. Så nå er det tørking og spising og soving. På grunn av været legger vi også morgendagens mål til en koie 1,8 mil unna.

Rypetallet spratt i været i dag og tallet er nå 59. Gledelig.

Shake and bake!