En høstdag uten sidestykke...

Betimelig nok het vannet vi lå ved i natt Telttjønna. Vi slipper oss ofte litt ned i terrenget mot kvelden, slik at vi er mindre utsatt for vind og andre værfenomener som forsterkes på snaufjellet.

Dagen startet med regn, men vi lurte været, og brøt ikke leir før oppholdet kom.

Så var det bare å begynne å klatre, vi er fremdeles uten stinett eller rutebeskrivelser vi kan støtte oss til, så ruta blir til mens vi går og ved hjelp av nitidige og kontinuerlige kart- og terrengvurderinger.

Hele dagen i dag har vi tilbragt noen hundre meter opp og noen kilometer øst for Namdalen. I og med at vi går som vi går, kommer vi titt og ofte innom terreng som skjeldent blir frekventert av den jevne rypejeger. I det vi passerte over en liten topp, skremte vi opp to flak med totalt over femti ryper. Det er rekord for dagsobservasjon og totalen vår på turen hva ryper angår er 218.

Vi tok lunsj ved et hyggelig vann, samtidig med at sola brøyt seg gjennom skylaget. Idyll.

Noe annet som er særdeles gledelig med denne dagen, er at vi har stått på nok til at vi slo camp syd for der vi hadde planlagt leir i morgen. Vi ligger altså en dag foran skjemaet.

Vi møtte noen lokale jegere i dag og nevnte at vi skulle ha en natt ved tettstedet Skorovatn. Jegerne sa da uoppfordret at der skulle det være en pub med enorme mengder forskjellig øl. Vi har derfor kommet opp med en liste på minst fem punkter for hvorfor vi skal ta en hviledag ved Skorovatn:
1. Vi har blitt lovet spesielt god mat.
2. Pub med masse forskjellig øl.
3. Neste depot ankommer ikke Skjelbredtunet før om noen dager, så vi må vente på det uansett.
4. Vi har gått inn en dag på planen vår.
5. Vi har sko som minner om badekar, og de kan vi tørke om vi tar oss en hviledag.

...vi kunne sikkert kommet opp med flere gode grunner, men vi er ikke så sikker på at vi trenger flere...

Hilsen oss!