Det vi ikke var fornøyde med var den videre planleggingen. Vi er jo heldige som har Stian som hjelper oss med utstyr og mat, men nå hadde vi vært for sent ute med bestillingen.
Forsinkelsen i bestilling innebærer kort og godt at vi fremdriftsmessig ikke har så mye å hente på å gå raskere enn planlagt, pakken kommer ikke opp til neste depot før tidligst lørdag.
Neste depot skulle være Skorovatn, men vi flyttet det videre sydover til Skjelbredtunet for å kjøpe oss litt tid.
På den annen side - å ligge stille var ikke noe alternativ det heller, så vi begynte å gå.
Første akt, villmark:
Vi er fremdeles i områder uten tilfredsstillende stinett og er nødt til å gå mye i tunggått terreng for å komme frem. Denne første delen av dagen skulle ta oss ned til veien mot Skorovatn.
Det blåste bra og regnet en del. Etterhvert som vi kom oss opp i fjellheimen igjen kom skodda sigende også. Vi var helt nede i 30 meter sikt. Mye opp og ned i dag. Det er tungt å variere høyden fra 500 til 900 meter i terrenget. Regn, tåke, mye myr og enda flere skrenter gjorde denne delen spesielt tøff.
Rundt 1630 var vi nede ved veien, da hadde vi gått i over seks timer.
Andre akt, spøkelser:
Ca 1800 ankom vi dagens endepunkt, et sted vi hadde tatt ut i kartet og som var merket som campingplass. Det så... forlatt ut, samtidig som det var lys i enkelte av vinduene... Jeg ringte på, men ingen kom til døra. Døra sto på gløtt, så jeg ropte inn "Hallo!?". Ingen svar, selv om vi kunne høre svak musikk et sted fra husets dyp.
Det var 1,3 mil fra "campingplassen" til Skorovatn. Jeg ringte Snorre, innehaveren av "Messa", som tar imot vandrere der. Han sa at vi gjerne kunne komme i dag. Vi tok et valg, takket ja til tilbudet vel vitende om at vi akkurat hadde kjøpt oss 1,3 mil på asfalt på toppen av en allerede lang etappe.
I det vi begynte å gå mot veien igjen snudde jeg meg og så gjenskinnet av en bebrillet dame i et åpent vindu i annen etasje på "campingbygget". Grøss og gru. Vi så oss aldri tilbake.
Tredje akt, springmarsj og himmel:
Å gå på asfalt kan lett oppsumeres med følgende ord: hardt, intetsigende, ensformig, effektivt.
Vi dro fra spøkelseshuset ca 1810.
Mens vi gikk tok vi to viktige telefoner. Først ringte vi eieren av det lokale vannhullet, som bare holder åpent i helgene. Vi forklarte vår situasjon og denne utrolig hyggelige karen sa: "det er greit, vi tar det på sparket og holder åpent for dere i morgen!" For en service. Med over 100 sorter øl blir dette høytid.
Deretter ringte vi Skjelbredtunet for å gi beskjed om at vi skulle komme innom og at vi håpet de kunne motta pakke for oss. De svarte, og kunne fortelle at vi allerede var booket inn og at en hyggelig kar hadde ringt tidligere og tatt seg av alt. Her hadde Stian vært på ferde. Plutselig var ting på stell.
Ca 2100 var vi fremme ved Skorovatn og "Messa". Snorre og Randi tok i mot oss på en måte som setter Skorovatn i en særstilling hva gjestfrihet angår. Enja fikk være med inn sammen med oss, og vi fikk egen stue med hver vår kalde Nordlandspils.
Til tross for en dag der vi sikkert har trasket over 3 mil, er det verdt det når en får tak over hodet hos hyggelige mennesker.
Vi er usikre på om vi blir her en eller to netter til, men vi er glade for at vi nå har tid til å jobbe med tørking og planlegging.
For en dag!
Sendt fra min iPad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar