Uansett, nå befinner vi oss i Nordlands innlandsvillmark. Vi er på vei langsmed Balvatnet i Junkerdalen nasjonalpark. Vi er på rundt 600 moh og høstfargene er ikke til å ta feil av. Å merke at årstidene skifter på denne måten er utrolig gøy og vakkert - samtidig som det gir en kribling i magen, fordi det minner oss på at denne turen har en tidsbestemt avslutning. Vi har fremdeles noen mil igjen, men forholdsvis greit med tid også da.
Vi har støtt på en del folk her oppe som har sine siste treningsturer med fuglebikkjene før jaktstart. Rypetallet vårt er forøvrig 41.
Vi spiste lunsj i Coarvihytta i dag, en hytte som viste seg å være en aldri så liten perle, til tross for et heller dystert ytre. Her møtte vi på noen hyggelige bærplukkere som var så greie å ta med seg nøkkelen til hotellrommet vårt på Sulitjelma Hotell - glemte å levere den ved utsjekk.
I tillegg stakk det en hyggelig same innom, som fortalte at hunden vår ikke måtte bjeffe. Vi er visstnok inne i et viktig reinsflyttingsområde. Ok. Vi tok det til etteretning.
Bildet viser Enja før hun får sitt "værsågod" til å spise middag. Hun sikler som en foss og vi kunne ikke dy oss fra å ta et bilde før vi lot dagens matgilde begynne. Eukanuba sponser oss med hundefór, og Enja elsker det. Kvaliteten i Eukanuba sitt fór tilkjennegis også ved at hun har bedre ånde, finere pels og at hun har overskudd av energi - selv etter to måneder på tur med kløv.
Voff!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar