3. september

September, ja. Vi forlot den hyggelige Argalad-hytta og startet en fantastisk tur ned mot Junkerdalen. Turen fra hytta var en virkelig flott affære, først med lyng, så bjørk, så mer og mer barskog. Ingen ting er så fint som å gå mellom gran og furu. Vi tok en kjapp rast ved turisthytta Trygvebu. Om man går Norge på langs på den ene eller andre måten... Disse traktene ferdes stort sett alle i, så det er kjempegøy å lese i hyttebøkene i området.

Nedforbi Trygvebu, på en lun skogsvei, møtte vi en gjeng som var på lørdagstur. De var umåtelig hyggelige og interessert i turen vår. I tillegg fortalte de at det var funnet plenty av sportegn etter bjørn i området. Sendte man inn bjønnebæsj fikk man 1000 kr sa de. Kanskje det kunne vært en fin måte å finansiere turen videre på...

Vi fortsatte gjennom skogen og kom omsider ned til Junkerdal turistsenter. "Til salgs", sto det på et skilt. En dør var åpen og vi stakk hodet inn. Vi ble møtt av en sur type som kunne fortelle at "her var det stengt" og "om vi hadde gått langt, så kunne vi sikkert gå litt til". Ufint, tenkte vi, og dvelte ikke noe mer ved det. Vi forlot Junkerdal turistsenter like raskt som vi kom, det er for mange hyggelige mennesker langs ruta vår til at vi gidder å bruke et sekund på de som ikke er det.

Kursen ble satt over fjellet, mot Løndalen. Vi hadde planer om camp et sted oppe på dette fjellet. Dagen hadde til nå vært av type midten av juli. Ikke en sky og varmt som rakkern. Nå blåste det opp, kraftig. Det var nok av trær der vi var til at vi kunne ha slått opp teltet for natten uten problemer, men med tanke på at vi hadde planlagt en camp på over tusen meter i morgen ble vi enige om å gå 8 kilometer til, for å posisjonere oss bedre i tilfelle dårlig vær neste dag.

Om det blåser opp til storm i fjellet er det fordelaktig å ha en hytte i nærheten. Nå ville vi kunne gå til Saltfjellstua i morgen.

Når vi først hadde økt dagsetappen endte vi på 2,7 mil. Enja har fått gnagsår etter kløven sin, så vi ble nødt til å bære kløven hennes også. Det ga oss pakninger på ca 28 kg + . Fordi vi endte der, og for at Enja skulle få seg en natt under tak gikk vi til Polarsirkelen Høyfjellshotell. Hotellet er nystartet men har allerede bred erfaring med folk som går Norge på langs. Etter en kjapp prat med en hyggelig resepsjonist, som hadde alle de rette svarene, var vi solgt. Vi har spist en utmerket middag og har fått oss en suite.

I morgen skal vi innta Saltfjellet, det er mektig.

Tusen takk til alle som følger oss og for alle kommentarer på bloggen!

Sven, Roar og Enja