Tøff fysisk dag. Men for et humør!

Å vandre i de områdene vi er i nå, er en gave. Nydelig utsikt, fantastiske opplevelser. Samtidig balanserer vi inntrykkene med fysisk arbeid i form av forflytning. Der det ikke er sti må vi finne vei. Der det ikke er bro må vi vade. Der det er fjell, ja, der må vi bare gå over.

I og med at vi ikke skal ta båt over Namsvatnet eller gå (haha!) E6 må vi finne andre fornuftige trasséer. Det beste vi har klart å komme opp med er å bevege oss mot det lille tettstedet Skorovatn. Dit kommer vi ved å gå over en god del fjell og å krysse elva som renner ut av Namsvatnet.

I dag har vi gjort mye av jobben, men det er fremdeles en del mil igjen til Skorovatn.

Rutevalg blir hele tiden diskutert på etapper som dette, uten stier, vi prater mye om terrenget mens vi går. I tillegg bruker vi masse tid i kartet. Målet er hele tiden å sammenfatte informasjonen i kartet med det vi ser rundt oss slik at vi finner de smarteste rutene.

Så vidt vi har fått med oss har vi for første gang på en stund, hatt dekning i dag. Vi skulle gjerne vært jevnere online, men sånn er livet.

Når det gjelder posisjonsoppdateringen, så er desverre det systemet langt svakere enn vi har håpet. Vi er i kontakt med firmaet som lager satelittsenderen, og håper på at det blir bedre tider senere.

De siste to dagene har vi gått rundt 4,4 mil totalt, noe vi er fornøyd med. Dagen i dag har vært tøff, men med mye oppholdsvær og hyggelige jegere med nøttemiks på lur.

Alt i alt... Vi storkoser oss på tur!