27. september. Hviledag ved Skorovatn 1

Vi var ganske happy for at vi gikk på litt ekstra i går og kom oss helt frem til Skorovatn, for nå er været heller begredelig - med masse vind og regn. Vi gikk over distansen vi tilbakela og kom frem til at vi gikk 3,7 mil i går - dette er bestenotering hittil. Vi er ganske fornøyd.

I tilegg gikk vi gjennom neste dagers rute med Snorre, som driver "Messa" der vi er innlosjert. Her fikk vi noen supre rutetips, som gjør oss i stand til å barbere enda en dag av planen. Med andre ord har vi mulighet til å unne oss tre hviledager her og fremdeles ligge på skjemaet. Det er også slik at vi får neste depot opp sammen med Petter og Fredrik, som skal gå sammen med oss i noen dager. Derfor har vi ikke muligheten, denne gangen, til å hente inn noe særlig tid i forhold til hovedmålet vårt i syd.

Vi ser an været og tar det som det kommer.

Snorre og Randi, som driver Skorovasshytta, eller "Messa" som den heter. Er det perfekte vertskap. Vi har blitt så godt tatt i mot at vi virkelig stortrives her. Skorovatn har dessuten alt som trengs for en hviledag. Post i butikk, hyggelige folk, himmelsk mat og gode senger.

Vi har fått jobbet en del med ruta videre i dag, og føler oss rimelig fornøyd med skjemaet.

Snorre var så grei å ta oss med på en liten sightseing på området. Skorovatn minner på mange måter veldig om Sulitjelma. Begge stedene er nedlagte gruvesamfunn, og gruvedriften har vært nedlagt så lenge nå at det bare er de mest omstillingsdyktige igjen.

Vi tok en tur ned på butikken for å handle noen småsaker, og på oppslagstavla hang det en lapp der det sto: "Sjenkestova ÅPEN i dag. Det kommer to karer som går Norge på langs, og de er tørste, så her blir det liv!"
Rimelig stilig.

Halv syv serverte Snorre og Randi middag. For et måltid: En nydelig løksuppe etterfulgt av ildrøde biter av rå laks i wasabisaus. Deretter kom Snorre inn med to store fat. Det viste seg at det var et fat til hver, og på fatet lå det mer eller mindre kjøtt av et helt reinsdyr. Glimrende tilbredt, og i tillegg var dyret egenhendig partert og stykket opp av kokken.
Vi var i himmelen. Vi slet som gruvearbeidere med å få i oss så mye som mulig av middagen, men her kom vi til kort. Et minneverdig måltid!

Kvart over åtte ruslet vi ned til Sjenkestova der vi møtte på Inge. En tidligere politiker som nå hadde fulgt drømmen og åpnet ølstue her på Skorvass. Med over 250 sorter øl var det mer enn nok å ta seg til.
Puben her har pallplass hva ølutvalg angår i Norge men det viktigste var den trivelige atmosfæren. Alle som var kommet til puben denne kvelden satte seg rundt et stort bord.

En kveld vi sent vil glemme.