I løpet av turen har vi stadig blitt flinkere til å spørre lokale kjentfolk for å få vite om de beste fiskevannene, turtips i området vi går i og ikke minst hvilke ruter som er de beste. Å ferdes i fjellet om høsten gjør planleggingen ekstra krevende. Myrene er søkkvåte og en del av vassdragene er større enn om sommeren på grunn av regnet.
Eldor, som driver Grannes Camping er gammel fangstmann i området, han hadde riktignok ikke ferdes så mye oppe i Børgefjell, men visste om en nabo som hadde det.
Uten videre seremoni kom Eldor i bil og hentet oss, også kjørte vi bort til naboen. Vi hadde med oss kart og fikk masse tips om gode jakt- og fiskeplasser. I tillegg var det gledelig å se at den ruten Roar hadde stukket ut i kartet også var lik den kjentmannen foreslo for oss.
Vi dro tilbake til campinghytta, skrev oss inn i Eldor sin NPL-protokoll, pakket de siste sakene våre, vasket ut og la i vei. Grannes ligger et stykke nord for nasjonalparkgrensen og det første vi måtte gjøre var å hente rundt 500 høydemeter opp mot Rotfjellet. Stian, som har stått en del i ro den siste tiden, jobbet seg oppover fjellsiden som den fødte fjellgeit.
I det vi skulle starte stigningen støtte vi faktisk på et skilt som varslet oss om at det var bjørn i området og at hunder derfor burde holdes i bånd. Spennende. Plakaten nevnte også noe om en del sauer, som sikkert også ville nyte fordeler av tjorede hunder. Om plakaten var der mest for hunden eller sauens velvære vites ikke, men at vi nå gikk inn i bjørnens rike var sikkert.
Så fort vi klarerte tregrensa bredte fjellet seg utover foran oss. Vi snudde oss rundt 180 grader og hadde en nydelig utsikt utover Unkervatn. Bare en ting å gjøre, lunsj. Solen stekte.
Etter en god lunsj gikk vi videre til Rotvatnet der vi satte dagens camp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar