23. september. Et magisk skille, vi krysser grensa...

Etter en natt ved Stor-Kjukkelens søndre os, våknet vi til drypp dryppende regn. Av og til skal man kjenne sin besøkelsestid, så vi ble en time ekstra i soveposen og startet ikke å gå før klokka slo ti.
Da var det til gjengjeld oppholdsvær.

Dagen i dag, og generelt de dagene vi nå går i møte, er spennende. Regntunge dager gjør bekkene til strie og vanskelige å forsere. I og med at det ikke er noe stinett i nasjonalparken Børgefjell, og viktigst - vi skal gjøre hele turen for egen maskin... Det er altså slik at vi skal gå rundt det store Namsvatnet og ikke ta ferjen som komfortabelt frakter dem som vil.

Ved å gå rundt Namsvatnet er vi nødt til å gå i vesentlig mindre besøkte deler av området, i tilegg er vi nødt til å krysse Kjukkelen og Nåmsen - elvene som renner ut av Kjukkelvassdraget og Namsvatnvassdraget.

I dag skulle Kjukkelen krysses. Midt mellom to vann med samme høyde klarte vi å vade over. Deretter var det elven på bildet sin tur. Vi støtte på to reinsdyrkadaver som lå råtnende i elva. Lukten var noe for seg selv. Vi kom ikke frem til noen fornnuftig grunn til at to reinsdyr skulle ligge døde i en elv. Det kunne virke som de har blitt jaget til døde av jerv eller annet rovdyr - det ene dyret hadde nesten ikke ribbein igjen.

Å krysse elver på den måten vi gjør, gir en god mestringsfølelse.

Vi ga gass videre gjennom terrenget, vi hadde et hemmelig mål for dagen.

Etter ytterligere noen timer, etter vassdragskryssing og en del gåing, stoppet vi på en slette...

Velkommen til Sør-Norge, sa vi til hverandre. Og så befant vi oss med ett i Nord-Trøndelag.

Det regner... Men det er en del av planen!