Bevisførsel mot meteorologisk institutt

Det var meldt regn, regn og plenty vind i dag. Men beviselig var dette skivebom. Da vi våknet fra dyp søvn i koia der vi hadde tilbragt natten og tittet ut - var været optimistisk og vinden bare et fjernt minne.

Vi bevilget oss litt ekstra tid til frokosten siden det ble sent i går. Halv elleve var vi på tur igjen. Etter noen timers marsj entret vi tunet til Virvasshytta. Hytta var forholdsvis enorm, med to etasjer, to egne hunderom og totalt 21 sengeplasser, pluss sofa.

Vi hadde en snau kilo av hvalkjøttet igjen og kunne derfor meske oss på hvalkjøtt og ris til lunsj. Nydelig. Hvalkjøtt har i det hele tatt fått en renessanse for hele gjengen.

Vi fortsatte omsider mot dagens endelige mål, en koie ved et lovende fiskevann. Været ble bare bedre og bedre, solen stekte tidvis og vinden uteble. I blandt skygget horder av ryper for solen, helt greit.

Vi nådde vannet og området der koia skulle stå, for så å oppdage at det ikke var noen koie her. Ikke så mye som en flis fant vi. Vi gjorde kort prosess, valgte en nydelig halvøy som teltplass og reiste vårt telt. Jonas har fått flytte inn hos oss i de dagene han er med. Fisk ble det lite av etter at Roar mistet den første og eneste fisken, slik at den kunne unrette om faren til sine artsfrender under overflaten.

Solnedgangen i dag er en av de vakreste "ever"! Nå ligger vi i teltet og har det fint. Dagens etappe minsket avstanden til målet vårt med 1,9 mil. Rypetallet er hyggelige 73.

Vi føler oss som en million dollars!