Betaling for strevet

I går besluttet vi, til tross for tunge pakninger, å legge til 8 kilometer på dagsetappen for at vi skulle være bedre stelt for etappen i dag.

Vi fikk betaling for hver eneste av de meterne vi gikk ekstra i går...

For det første, vi endte på hotell i går - med øl, god mat og hyggelig vertskap.
For det andre, vi hadde egentlig planlagt camp ved et vann på over 1000 moh. Med de vindene som herjer i Saltfjellet for tiden, ville det vært å slite unødig på telt og annet utstyr.
For det tredje, Enja har gnagsår etter kløven. Vi er derfor nødt til å bære for henne i noen dager. Fordi vi skal ha med oss Jonas, en venn av Sven, kunne vi legge igjen en god del utstyr på hotellet, som Jonas tar med når vi møter han på tirsdag kveld.
For det fjerde, vi endte opp på en turisthytte med god ly fra vind og vær. Hytta er Saltfjellhytta, og er den desidert fineste, mest funksjonelle turisthytta noen av oss har besøkt.
For det femte, vi ligger en mil foran planen og har derfor kun en mil å gå i morgen.

Kort sagt, vi koser oss .

Hvis vi legger gjesteboka her til grunn, kan det virke som om mange andre som går Norge på langs går utenom Saltfjellet. Hvis det er tilfelle, så er det synd, for det er flott her.

Flere som har vært på langtur tidligere kjenner til problemet med mat. Mat er tungt samtidig som det er en forutsetning for å kunne prestere lange etapper over tid og i tillegg ha overskudd til å nyte turen. Vi var derfor aktive i planleggingen av turen med å finne løsninger på energitilførsel som ville dekke behovet vårt, samtidig som det ikke skulle veie for mye.

Vi har endt opp med en blanding av frysetørret mat, sjokolade, nøtter og en form for energibar. I tillegg passer vi på å trykke i oss masse mat og snop når vi har sjansen. Det viktige er at vi, merkelige nok, ikke er lei maten vi spiser og at det virker som om vi klarer å gå i pluss på energi.