Nydelig soloppgang i dag, men været skulle vise seg å skifte til høst igjen.
Til tross for en del vak rett ved teltet ble det ikke gjort noen forsøk på å lure fisken. Den varme, klamme luften vi hadde på morgenen ga nytt liv til horder av knott. Vi klasket gjerne 30 i slengen. Dette ble en sterk bidragsyter til at vi kom oss avsted videre sydover.
En merkelig prusting i vannkanten i går kveld ble avfeid som reinsdyr, men etter en halvtimes gåing tittet vi ned mot leirplassen vi hadde forlatt og fikk øye på en elgku som sto i vannkanten. Vi ble stående å betrakte det store, brune dyret i det hun først gikk noen meter ut i elva, drakk og vasket seg... Før hun la på svøm og krysset over til motsatt bredd. En fin naturopplevelse og en knallstart på dagen.
Vi brukte noen timer på å passere over første fjellpasset og ned i neste dal der Låddejåkka-stugan lå. Her satt vi oss ned og spiste lunsj.
Mens vi satt der kom en svenske gående, han skulle også ha seg mat og vi ble sittende å prate. Det viste seg at han jobbet innen finans og at han hadde tatt fri fra kone, barn og en svært så travel jobb med seks dataskjermer, for å roe ned med litt fiske og natur. Siden han bare hadde tre dager til rådighet hadde han tatt helikopter 20 minutter sydover fra Ritsem, og skulle gå tilbake. En meget hyggelig fyr.
Etter å ha spist fortsatte ferden mot stedet vi planla kveldens camp. Vi hadde ikke gått i fem minutter før vi støtte på Håvard, som går Norge på langs, motsatt vei av oss. En usedvanlig fin fyr, vi ble stående å prate lenge om rute, hvilke plasser som var fine, utstyr og hvorfor vi var på tur. Det er virkelig første gang vi møter en som til de grader ser ut til å ha de samme verdiene som oss selv. Vi måtte smile litt når han spurte om vi var de to romerikingene med båt.
Vi ble ønsket god tur, og ønsket god tur tilbake, og så tuslet vi over neste pass og ned mot elva Miellädno. Her har vi slått opp teltet, som er ganske fuktig nå, og ligger å hører på regn og fossen ved siden av.
Vi har også en slags nabo i en grav fra 2. Verdenskrig. I graven ligger det en ukjent mann fra enten Russland eller Polen, han var flyktning fra en fangeleir i Norge og må ha hatt et helvete som jaget mann i dette terrenget.
Vi har endelig fått fisket litt, men ingen napp.
Hilser til alle!
Sven, Roar og Enja
Til tross for en del vak rett ved teltet ble det ikke gjort noen forsøk på å lure fisken. Den varme, klamme luften vi hadde på morgenen ga nytt liv til horder av knott. Vi klasket gjerne 30 i slengen. Dette ble en sterk bidragsyter til at vi kom oss avsted videre sydover.
En merkelig prusting i vannkanten i går kveld ble avfeid som reinsdyr, men etter en halvtimes gåing tittet vi ned mot leirplassen vi hadde forlatt og fikk øye på en elgku som sto i vannkanten. Vi ble stående å betrakte det store, brune dyret i det hun først gikk noen meter ut i elva, drakk og vasket seg... Før hun la på svøm og krysset over til motsatt bredd. En fin naturopplevelse og en knallstart på dagen.
Vi brukte noen timer på å passere over første fjellpasset og ned i neste dal der Låddejåkka-stugan lå. Her satt vi oss ned og spiste lunsj.
Mens vi satt der kom en svenske gående, han skulle også ha seg mat og vi ble sittende å prate. Det viste seg at han jobbet innen finans og at han hadde tatt fri fra kone, barn og en svært så travel jobb med seks dataskjermer, for å roe ned med litt fiske og natur. Siden han bare hadde tre dager til rådighet hadde han tatt helikopter 20 minutter sydover fra Ritsem, og skulle gå tilbake. En meget hyggelig fyr.
Etter å ha spist fortsatte ferden mot stedet vi planla kveldens camp. Vi hadde ikke gått i fem minutter før vi støtte på Håvard, som går Norge på langs, motsatt vei av oss. En usedvanlig fin fyr, vi ble stående å prate lenge om rute, hvilke plasser som var fine, utstyr og hvorfor vi var på tur. Det er virkelig første gang vi møter en som til de grader ser ut til å ha de samme verdiene som oss selv. Vi måtte smile litt når han spurte om vi var de to romerikingene med båt.
Vi ble ønsket god tur, og ønsket god tur tilbake, og så tuslet vi over neste pass og ned mot elva Miellädno. Her har vi slått opp teltet, som er ganske fuktig nå, og ligger å hører på regn og fossen ved siden av.
Vi har også en slags nabo i en grav fra 2. Verdenskrig. I graven ligger det en ukjent mann fra enten Russland eller Polen, han var flyktning fra en fangeleir i Norge og må ha hatt et helvete som jaget mann i dette terrenget.
Vi har endelig fått fisket litt, men ingen napp.
Hilser til alle!
Sven, Roar og Enja
Blogg-adressen til Håvard er forøvrig www.npl2011.no
Vi filmer en del og Roar tar masse bilder med speilrefleks. Dette blir litt dyrt å dele så lenge vi bruker mobilnett, men så snart vi har kontakt med et trådløst nettverk oppdaterer vi bildevisningen på hjemmesiden vår, og YouTube-siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar