Bang!

Vi har akkurat opplevd noe helt spesielt. Noe som en del får oppleve, men som for mange blir værende en drøm.

Sven er sterk i trua og går ut for å ta noen kast. På første kastet sitter fisken. Stanga bøyer seg - mer en vanlig... Fisk lavt, sveiv høyt.

Roar har halvveis mistet troen på fisket, etter noen uker uten videre uttelling, han ligger inne å leser...

...helt til Sven kommer inn med en ørret ingen av oss før har sett maken til. "Hils på denna!" ørreten veier inn på sikre 1,05 kg. Kilosgrensa er tatt. Skjelvende hender, hjertet hamrer, lykke!

Roar har fått troen igjen. Han kommer løpende mens han setter sammen fiskestanga. Samtidig kaster Sven ut på nytt - Bang! Ny fisk! Stanga bøyer seg... Mer en sist. Sven lander etter noen nervepirrende sekunder, som føles ut som år, en ny ørret. Vekta viser 1,5 kg. Det er ikke til å tro.

Samtidig som Sven står med sine to vakre fisker med et smil som strekker seg tre ganger rundt hodet, BANG! kommer det et lykkerop fra Roar. Utraset får hjertet til å hoppe over et slag. Fisken i andre enden av snøret er på vei ned mot fossen.

Diger ryggfinne. Etter en real kamp ligger ørret nummer tre endelig i armene på sin overmann. Nå er vi i lykkeland begge to. Roars ørret kupper vektkonkurransen så langt med sine voksne 1,55 kg.

Vi bestemmer oss for å stoppe. Vi har fått mer fisk en vi klarer å spise i kveld allerede, og det hele tok oss 15 minutter... Femten minutter. Hællemåne!

Med andre ord går denne dagen inn i historien vår som kanskje den beste. En hyggelig svenske bor ved siden av oss, og blir sporenstreks bedt på middag.

Etter at fiskene er gjort opp og Roar har forbarmet seg over dem, og gjort dem til de rødeste, skinnfrie og beinløse filetene i verden veier kjøttet fremdeles over 1,7 kg.

Festmiddagen er server under en halvtime etter at siste fisken var oppe av vannet og under fem meter fra vannet den ble fisket i.

Vi er priveligerte, og vi vet det!