7. august. Verden er virkelig liten og Roar blir røyekonge

Prolog: i den siste delen av forberedelsene til turen, da ruta sydover i Finnmark og Troms ble lagt var vi i kontakt med en hel del personer som kunne bidra med spons, utstyr og tips til ruta.
En av disse kom vi i kontakt med da vi skulle ha tak på Myggtrygg-jakkene våre.
Christian er en tilflyttet tysker som har bodd i Norge i mange år og jobbet som forsker. Han har tilbrakt et stort antall feltdøgn ute, både i Troms og i Finnmark.

Vi hadde glede av å møte ham en gang vi var på besøk hos en annen ressursperson i planleggingen, Øystein Skålevik.

Christian ga oss en knall-deal på Myggtrygg, i tillegg til å bruke timer på å vise oss gode fiskeplasser og gi fornuftige kjentmannstips for ferden i Finnmark.

.......

Så fort dagens mest innledende rutiner var unnagjort bar det ut til bålplassen rett utforbi der Sven nørte opp et ypperlig morrabål med alle tiders tyrived.

Med ryggen lent mot fjellveggen og kaffekoppen i hånden var det lite som kunne slå denne morgenen.

Plutselig dumper det en kar inn i leiren. Han har med seg en sekk og en kløvhund og han virket kjent.

Sven stirret, og han stirret tilbake.

Først da vi hadde vekslet noen ord kom Roar til og spurte om han var Christian. Det stemte, og det var ikke måte på tilfeldigheter.

Christian ble med oss mot Vouma, men førat bød han på ferskt brød og ost. Det smakte himmelsk.

Vi satte kursen mot Voumajävri. Vi stoppet og spiste lunsj langs bredden til Anjavasselva. Mens vi satt der kom det en kar fra Sørreisa forbi. Han var på vei hjem og i godt humør. Humøret skyldtes noen nydelige kubber av noen ørreter som lå i sekken hans.
Han hadde glemt å feire fangsten, så da vanket det plutselig både sjokolade og cognac på oss andre.

Vi tuslet videre og etter å ha krysset Voumajohka tok vi en ny rast. Her var det bålplass og masse ved, så vi dristet oss til et kaffebål. Mens vi satt der kom en dame gående over brua. Sven gjettet riktig. Det måtte være Anne. Anne er også på vei Norge på langs. Hun startet før oss, men fra Kinnarodden, norges nordligste fastlandspunkt, som ligger en del øst for Nordkapp. Det var utrolig hyggelig å treffe henne for vi hadde snakket på telefonen tidligere i forbindelse med oppholdet vårt i Kautokeino og rutevalg derifra.

Anne går med en måned dårligere tid enn oss, og la i vei så fort hun hadde drukket opp kaffen sin.

Vi tok det rolig. Så, da vi kom frem til leirplassen for kvelden, kokte det av fisk. Roar tok storeslem med 6 røyer og Christian tok 1. Sven valgte å miste to sluker i stedet. Det gikk ikke å ha sure miner av den grunn, for middagen var nydelig.

Tips: bytt ut potetmos med kålrabistappe som tilbehør til fisken. Det funker! (tipset er stjålet fra Christian)