15. august. Vi går i rallarenes fotspor, følger et merkelig spor og sover uten telt

Forrige dagen traff vi på Åge, som hadde gått fra Halden. Han meldte om mye dårlig vær sydover, og vi stålsatte oss. Værmeldingen sier at det skal bli dårligere vær, men hittil har vi sett ekstremt lite til det.

Dagen har vært nydelig. Lett og varm vind og stor sol fra skyfri himmel. Det var bare kos å gå.

Svenske stier er noe for seg selv. De planker stiene om det er myr eller ujevnt, slik at marsjtempoet generelt sett er høyt. I tillegg er stien mot Abisko preget av rallarvirksomheten her for noen år siden, da toget skulle frem for å frakte jernmalm fra Kiruna mot Narvik og dypvannshavnene der.

Svenskene har vært utrolig flinke med å bevare hus og å sette opp infoplakater.

Etter 2,4 mil nådde vi Abisko turiststation. En ganske enorm bygningsmasse, beregnet like mye på de som vil være i nærheten av villmarka som dem som faktisk er ute i naturen.

Vi unnet oss en 3-retters middag og hver vår porter. De hadde teltplass her, så det var tilsynelatende ikke noe problem. Vi ble dòg ganske besvikna da vi ankom teltplatsen og oppdaget at det var den desidert kjipeste campen vi har hatt hittil. Vi boikottet å ligge på de harde stenflatene vi hadde betalt 180 sek for å få tillgang på, og la oss heller uten telt, i den myke lyngen rundt.

En lang og fin dag totalt sett.