Etter bare noen få kilometer, aom vi brukte god tid på, med fisking og lunsjing, krysset vi endelig grensen og gikk inn i Norge og Troms. Å komme inn mot grensen fra den kanten vi gjorde var et kongelig syn. Fjellmasivet Malla i Norge sto som en ugjennomtrengelig mur, og viste tydelig at nå gikk vi inn i et nytt land.
Under Malla-veggen, ved Rostajävri sin nordlige bredd, ligger den nye Stor-Rosta-hytta. Det er en åpen, liten koie som stod ferdig bygget i 2008. Hytta har fire sengeplasser og var tom. Vi hadde tilbakelagt 7 km. Vi valgte å bli. Hytta var rett og slett for fin og lå for idyllisk til, til at vi kunne reise fra den.
Etter å ha tittet litt i lektyren i hytta viste det seg at plassen langt ifra var uten historie. Allerede i god tid før første verdenskrig ble det oppført en koie av en skikkelig tøffing. Husker ikke navnet i farta. Han tilbrakte 17 vintre i den sparsomme koia og drev fangst. Under 2. Verdenskrig rømte han over til Sverige og ble med i en norsk motstandsgruppe. Han var selv med inn i Norge og brant ned sin egen koie for at den ikke skulle kunne benyttes som tysk grensevaktpost.
Etter krigen ble hytta gjennoppbygget og sto inntil 2008 da Statskog fikk bygget en ny og flott hytte.
For å gjøre kvelden komplett fisket Roar to fine steikepinner av merket ørret. Sven mistet to sluker og samlet istedet noen molter, Roar laget pannestekt havrebrød. Det ble et nydelig måltid.
Møtte tre trivelige fyrer ved hytta. To Målselvinger og en tysker. Tyskeren jobbet i VWs el-bil satsing som ingeniør. Han kunne fortelle at det nærmer seg en lansering av en elektrisk VW. Pussig hva man får grieie på inne i villmarka.
Under Malla-veggen, ved Rostajävri sin nordlige bredd, ligger den nye Stor-Rosta-hytta. Det er en åpen, liten koie som stod ferdig bygget i 2008. Hytta har fire sengeplasser og var tom. Vi hadde tilbakelagt 7 km. Vi valgte å bli. Hytta var rett og slett for fin og lå for idyllisk til, til at vi kunne reise fra den.
Etter å ha tittet litt i lektyren i hytta viste det seg at plassen langt ifra var uten historie. Allerede i god tid før første verdenskrig ble det oppført en koie av en skikkelig tøffing. Husker ikke navnet i farta. Han tilbrakte 17 vintre i den sparsomme koia og drev fangst. Under 2. Verdenskrig rømte han over til Sverige og ble med i en norsk motstandsgruppe. Han var selv med inn i Norge og brant ned sin egen koie for at den ikke skulle kunne benyttes som tysk grensevaktpost.
Etter krigen ble hytta gjennoppbygget og sto inntil 2008 da Statskog fikk bygget en ny og flott hytte.
For å gjøre kvelden komplett fisket Roar to fine steikepinner av merket ørret. Sven mistet to sluker og samlet istedet noen molter, Roar laget pannestekt havrebrød. Det ble et nydelig måltid.
Møtte tre trivelige fyrer ved hytta. To Målselvinger og en tysker. Tyskeren jobbet i VWs el-bil satsing som ingeniør. Han kunne fortelle at det nærmer seg en lansering av en elektrisk VW. Pussig hva man får grieie på inne i villmarka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar