Tirsdag 18. oktober. Et lite stykke norgeshistorie ved Femunden.

Ved begynnelsen av 1700-tallet var gruvedriften godt i gang rundt Røros. Det ble ryddet en plass til malmdrift ved Femundens bredd og flere større og mindre gårder i tilknytning til den. Plassen het Unsgården. På et tidspunkt var det flere hundre mennesker som jobbet på plassen. På grunn av av at malmdriften krevde enorme mengder brennstoff, så på vei inn mot 1800-tallet ble driften etterhvert flyttet til Drevsjø.

Unsgården var fortsatt i drift og er det fremdeles i dag, selv om det er turisme som er hovedforetaket. Navnet ble også endret for en tid tilbake - til Femundshytten.

På Femundshytten bor Klas og Milda. I dag skulle vi dit.

Vi våknet tidlig i den lille, hyggelige hytta ved Langen gjestegård. Vi våknet fordi det blåste noe helt ekstremt. Derfor bestemte vi oss for å avvente avgangen litt. Klokken ni var vinden borte og vi forlot Langen.

Turen gikk selvfølgelig sørover. Vi fulgte skogsveien fra Langen, vi så et skadet rådyr med en kalv som vi ringte Langen om, og tok inn på stien mot Femundshytten. Til tross for at stien beveget seg opp over 800 meter, så var stigningen slak og underlaget behagelig - så de 1,8 milene gikk unna som ingenting.

Vel fremme ble vi møtt av Milda Femundshytten. Vi fikk tildelt en hyggelig hytte kalt Bekkebu og hadde en trivelig kveld der.

Utrolig arti å treffe på mennesker og plasser med så mye historie.