Ikke helt Malungen, men perfekt. Renndamskoia.

Vi krysset Rokosjøen ved hjelp av bro. Deretter gikk vi inn mot det vesle stedet Oppegård før vi penset inn på Rondanestien. Vi fulgte denne stien sporadisk sydover. Enkelte steder gikk vi langs vei, andre ganger gjennom skogen med kompass.

Arti å se alle de gamle plassene som finnes dypt inne i skogene her.

Lunsjen spiste vi ved en gammel sæter.

Mot slutten av dagen gikk vi på litt ekstra for å rekke frem til målet vårt, Malungsstugua. Plutselig så vi røde jaktcapser over alt, vi hadde havnet midt oppe i et lokalt jaktlag som innbitt jobbet med å få has på siste rest av kvota - en elgokse. Vi hadde ikke sett noen, og ikke hadde de heller. Vi fikk derimot vite at det visstnok var en samling av noe slag ved Malungen, og at det mest sannsynligvis var fullt der nede.

Selvfølgelig skulle vi komme til full hytte nå som vi hadde lagt igjen teltet. Vi gikk å tenkte på løsninger da vi med ett så ei koie ovenfor stien. En demning lot oss krysse elva og titte på dette beskjedne men hyggelige lille krypinnet.

Koia het Renndamskoia, oppkalt etter demningen den sto ved siden av. Begge deler, sammen med en tømmerrenne ved siden av demningen var levninger etter tidligere tids fløting her i området. Helt frem til sekstitallet ble det fløtet tømmer her. Koia var åpen og det var peis der og to brisker. Saken var klar, vi hadde funnet nattely.

En time senere var det mørkt ute og lunt og lyst inne.

Prektig!