Hva er det som går og går...?

Petter forlot oss til fordel for en mil ned til bilen og til slutt kjøretur hjem. Å ha besøk på en tur som denne krever normalt en del tillempninger, men Petter har faktisk fulgt oss uten en eneste pute under noen av hans to armer. I tillegg er det kjempearti at gode venner tar seg tid til å følge oss noen dager.

Noen hundre meter etter at vi forlater hytta passerer vi forøvrig norges midtpunkt målt etter landmasse.

Vi skal møte Inger og Jørgen om noen dager, og har bommet litt på tiden. Dag 101 blir derfor stående som den største kraftanstrengelsen hittil.

Vi ligger en dag bak skjema for å ende ved Teveltunet 10 oktober. Vi har lagt en plan for å ta det inn over noen dager. Det vi ikke har regnet med er kombinasjonen av at vi er sterkere i bena og omsider kan følge merket rute igjen. Været gjør sitt til at småpausene ikke er like fristende som tidligere. Vi starter å gå klokka ni, og før vi vet ordet av det har vi tvunget oss frem gjennom myra og står ved Skjækerdalshytta. Da har vi gått i tre og en halv time og spist 1,6 mil. Vi tar oss tid til lunsj under tak og ser at det er 2,3 mil igjen til Sveet. Klarer vi det?

Halv tre fortsetter vi. Vi stopper ikke for annet enn ei elgku med kalv som står under ti meter fra oss, før vi, litt før klokka åtte, er fremme ved Sveet.

Sveet har egentlig avviklet sin overnattingsordning, men heldigvis får vi låne et anneks der vi kan tilbringe natten.

3,9 mil er bestenotering hittil, spesielt tøft når kun fire av kilometerne er langs vei og vi har måttet vade en elv.

Det koster, men det er utrolig gøy. Også er vi tilbake på skjema.

Vi sendte forresten bestilling før neste depot i dag, og ba om kart over Oslomarka - rar følelse.