Petter går som en mann. Lunsj blir vi nødt til å ta rett etter en kronglete kryssing, forøvrig kryssing nummer to denne dagen. Alle vannveier går store på grunn av det voldsomme regnværet som herjer her dag ut og dag inn.
Friluftsliv med forflytning under forhold som dette blir fysisk, psykisk og teknisk krevende. Myra suger til seg føttene for hvert skritt, vind og regn kjøler ned. Heldigvis, takket være forsiktig behandling, kan vi fremdeles stole 100% på utstyret vårt.
Rett før vi når frem til Sætertjønnhytta støter vi på nok en elv som har vokst seg til en kjempe. Vi bruker ikke mye tid på å vade den. Vi når hytta noen minutter på syv. Mørket faller på mens vi går inn døra.
2,8 mil under de forholdene vi har jobbet i, i dag, er supert. At Petter har klart å henge med har imponert oss, og han selv, med rette.
Etter noen tusen kilokalorier går vi til sengs. Til tross for at det har vært en tøff dag, er det fantastisk å merke at det flytter seg.
Fram!
På tide å ta skjegget snart?
SvarSlettDet er vel ikke tiden for å ta skjegget nå vel.
SvarSlettFin isolasjon for kulde og blåst.