Lätäseno

Så kom den store dagen. En ting er at vi skulle inn i Finland. En helt annen, og langt vesentligere sak er at vi måtte krysse Lätäseno, et voksent vassdrag som strekker seg flere mil langs grensa. Å krysse denne elven har vært forutsetningen for at vi skulle kunne velge den ruta vi har valgt.

Fact: dette er midt i villmarka. Det finnes ingen broer. Vi har totalt rundt 60 kg utstyr og mat med oss, pluss oss selv og en hund på rundt 40 kg.

Vi har brukt time etter time på å studere kart, vi har spurt alle kjentfolk vi har møtt hvis vi ikke fant en plass å vade - måtte vi svømme. Det var ingen plasser å vade de stedene der det kunne vært aktuelt gikk elva så stri at det ville ha vært idioti.

Vi endte opp på motsatt side av en nedlagt, finsk grensestasjon, her måtte kryssingen skje.

Etter å ha vurdert distansen over vannet, vårt eget utstyr pluss en hel del planlegging av diverse handlemønster satte vi igang.

Vi ville bygge en flåte til sekkene, svømme de over - og så dra tilbake å hente Enja (som ikke er plagsomt svømmedyktig). Av eget utstyr som kunne hjelpe oss hadde vi ca 20 m fallskjermline, en god del vanntette pakkposer, en sjettedels rull med duct-tape, liggeunderlag og hver vår kniv.

Resultatet ble en flåte av bjørk på ca 150x70 cm med liggeunderlagene ducttapet fast under som ekstra oppdrift. Sekkene og Enjas kløv ble plassert oppå mens mygg og knott fulgte nøye med. Deretter var det å gi gass.

Etter litt iherdig svømming nådde vi finsk side.

Heldigvis dukket det opp to finske fluefiskere som hadde noe så hendig som en Allykano med seg, så Enja kunne få båtskyss.

Nå ligger vi mette og varme i teltet, en del av utstyret er litt fuktig, men ingenting som ikke tåler det. I morgen kan vi igjen kjøre på med deilig forflytning.

Ps. Vi har noen temmelig fine videosnutter av flåtebygging og fra turen over elva som vi vil legge ut på Youtubesiden vår så fort vi får mulighet.