Bål!

En slags flue, ikke vet vi hva den heter på latin, men den er av fasong lik en flue og ganske kompakt. Her kaller de den for knott. Det vil ikke si at den vesle knotten vi er vant med sørpå ikke finnes her i nord, her finnes alt.

Sola har ligget rett bak et forholdsvis tynt skydekke, det har vært varmt. Distansen i dag landet på rundt 1,5 mil, vi hadde planlagt å gå litt lenger, men valgte høyde, røye og bålplass ved vannkanten i stedet. Vi angrer ikke ett sekund.

Kartene inn mot Finnland har vist seg å være tidvis foræderiske - stier kommer og går, noe som har bidratt til å øke dagsetappen og å gi noen ekstra bekkekryssinger.

Til tross for litt mygg, knott og ekstra kilometer - da vi så plassen vi ligger ved nå, visste vi at vi hadde kommet riktig sted.

Sven fyrte opp bålet mens Roar raskt fikk opp teltet. Dette ble turens første, skikkelige bålkveld. Tidligere i dag stoppet vi en halvtimes tid og rasket med oss et kilo molter. Det har angivelig ikke vært så mye molter, som i år, siden sekstitallet.

Roar tok gullmedalje i dag da han bød på pannekaker med rørte molter. Når han i tillegg disket opp med lokal spekepølse, Nordkappsalami, og en utsøkt single malt highland whiskey... Ja, det var bare å ta av seg hatten. Vi satt rundt bålet og bare koste oss. For å bidra dro Sven opp to pene røyer som vi røkte over bålet.

Å kunne ta seg tid til en sånn kveld gjør at turen blir den vi ønsket oss. Vi er meget fornøyde når vi nå kryper i posen.

I morgen bærer det videre mot Finland, dette blir spennende.

Enja synes forresten at spekepølse er en nydelig rett, og det var like før hun stakk av med hele kjøttstykket. Hun er ellers i godt humør, dreper lemmen over en lav sko og legger seg gjerne oppå bålet om hun får lov til det.