Et rykk og noen rein

Etter å ha tørket innholdet i sanitetspakksekken vår, kom vi oss i gang med dagens marsj. De siste dagene har vi havnet en dag bak skjema og vi er lite lystne på å øke forsinkelsen. Motivasjonen var derfor god for et lite rykk.

I Finland er det mange og godt merkede snøscooter-løyper. Den første del av dagen var vi nødt til å følge disse løypene. Desverre er det slik at gode snøscooter-traséer ikke nødvendigvis er gode turstier om sommeren. Etter en god mil i myr er beina ganske møre, heldigvis er det abnormt med store molter. Etter myra trakk vi opp i høyden og ga gass. Terrenget her var så lettgått at vi gikk av stien og over på kompasskurs. Så nå ligger vi ved et knøttevann noen kilometer forbi der vi skulle. Vi er altså i gang med å ta inn forsinkelsen.

Med Enjas forkjærlighet for reinsdyr tar vi henne i bånd når vi ser noen i nærheten. Dette er for å skåne reinsdyrene, men mest av alt for å unngå at Enja, med kløv på nesten 10 kg, skal skade seg.

På grunn av den beskjedne størrelsen på vannet vi ligger ved er dette den første campen der vi har valgt å koke eller rense alt vann. Vi har med vannrensetabletter.

På grunn av at området her i vesentlig grad bærer preg av høyfjellsterreng skal vi også i morgen forsøke oss på å bruke kart og kompass til fordel for merket rute. Planen er å krysse grensen til Sverige ved det Finske stedet Peera.