I tillegg til sosialt samvær på Ivelandsk vis, brakte natten med seg ekte godvær. Ingen sak å være på tur når solen skinner fra blå himmel. Vi takket og bukket for en virkelig minneverdig dag og overlot Røylenderne til seg selv og sin gård.
Nå gikk turen over heia og ned til Iveland sentrum. Der hadde vi vært så heldige å slå an en god tone med butikkeieren. Derfor kunne vi komme oss inn i butikken og hente ut pakke med de siste forsyningene våre. I tillegg spiste vi lunsj ved butikken. Gårdsbrød fra Røyland - nydelig.
Litt sen avgang og en litt lang lunsj resulterte i at vi endte på 1,8 mil, utenfor gården på bildet. Vi banket på døren i håp om at vi kunne få tillatelse til å slå teltet opp i hagen. Her lukket Evelyn opp. Hun kunne fortelle om et gildt stabbur som sto bak huset, der kunne vi gjerne få bi natten over. Makalaust.
Vi innstallerte oss og gikk opp for å slå av en prat - vips satt vi ved middagsbordet og åt komper, deilige komper. Tellef, som bonden het - og Evelyn drev med melkekyr, og fersk melk ble det også til kompene. Luksus. Vi kan ikke beskrive hvor god følelse det er å bli bedt inn til folk på denne måten.
Den siste delen av turen er vel underveis, og av naturlige årsaker er vi nærmere folk en det vi har vært tidligere. Når vi i tillegg passer på å alltid ta oss tid til å hilse på de vi møter - viser det seg at gjestfriheten lever. Vi er evig takknemlige for alle som tar seg tid til å slå av en prat og til og med åpne hjemmet sitt for oss. Dette med å få husly for natten, å reise på gamlemåten, har blitt en stor og viktig del av turen.
Fram!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar