Den 26. november sto vi tidlig opp. Vi spiste frokost, drakk kaffe og forsøkte å nyte dagen.
I god tid før vi skulle ankomme satte vi i marsj.
Etter noen hundre meter passerer vi endelig skiltet som forteller oss at det er en mil igjen til fyret. Her stopper vi opp, tar hverandre i hånda, gir hverandre en klem. Vi klarte det.
I løpet av den siste biten blir vi passert av flere biler fulle av gode venner og familie. Det er vanskelig å ta det inn. Etter ytterligere noen hundre meter bråstopper vi - fyret. Vi kan se fyret, og det er nært.
De siste meterne opp mot fyrtårnet må det mediteres litt så ikke strigråten kommer. Følelsen er merkelig.
Ved Lindesnes fyr er det norske flagg og champagne og siden drar vi ut til Lavoll ved Flekkefjord der vi gjennomfører en riktig ankomstfest.
Takknemlighet er ordet. Turen har gitt oss mulighet til å oppleve hvordan vi selv mestrer en spesiell situasjon over lang tid. Vi har fått møte fantastisk mange mennesker som vi håper å få hilse på igjen. Takk til bena våre, som har båret oss frem alle disse milene. Takk til alle som har vært med oss og gått. Takk takk takk!
Og om det skulle være noen som lurer på å gjøre noe lignende. Den største følelsen var å få begynne å gå. Vi har klart å ha veien som målet, det har gjort vår tur til alt den har blitt!
Tusen takk for oss!
Sven og Roar
